Da jeg var liten, kalte jeg tjelden for pappafugl. Pappaen min heter nemlig Kjell, og siden tjelden het det samme, måtte jo den være pappafuglen. Når tjelden kom tilbake etter å ha tilbragt vinteren i varmere strøk enn der jeg bor, var det alltid et sikkert vårtegn. På tur hjem over brua i dag, i isende vind og pøsregn, hørte jeg et par tjelder gebit-gebit-gebite til hverandre. Uansett hvor mye snø som kommer til å falle i løpet av sesongen, vet jeg at nå - nå er det vår!

Tusen takk til min venninne Jeanett Alfheim som er veldig flink til å ta bilder, og som har latt meg låne dette bildet av en tjeld - som faktisk er hjemmefra! Sjekk ut mer av bildene hennes på
alfheimfoto.blogspot.com <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar